Halden, Norges eldste industriby

Historien om Halden som tettsted og by begynner allerede på femtenhundretallet, da stedets geografiske posisjon helt på grensen til Sverige, og den beskyttede havnen i Iddefjorden, gjorde det til en naturlig havn for utskiping av tømmer fra Norge til England og Frankrike. Som grenseby har Halden en lang historie med konflikter med Sverige, og byen har vært i svenske hender flere perioder i historien, noe som gjorde at Fredriksten Festning ble bygd som et sentralt punkt i byen. Byen var kjent som Fredrikshald i perioden 1665 til 1928, og var i store deler av denne perioden et handelssentrum for et stort landområde både i Norge og Sverige.

Halden har lange maritime tradisjoner

Historien om det moderne Halden begynner egentlig i 1813, da Mads Wiel grunnla bomullsspinneriet, som var den første industribedriften i Norge. Senere så man også at det vokste frem en stor sagbruksindustri, slik at Halden ikke lenger bare var en eksporthavn for ubehandlet fløtt-tømmer, men også eksporterte ferdige plank og treprodukter.

Halden blir gjenfødt

Byen har brent til grunnen ved flere anledninger. I 1716 tente innbyggerene fyr på byen selv for å unngå at svenskene inntok byen, og to år senere døde den svenske kongen Karl XII ved Fredriksten festning, noe som avsluttet den nordiske krigen. I 1826 brant Halden igjen, og byen ble bygget opp igjen relativt raskt, slik at Halden i dag fremstår som Norges beste eksempel på den arkitektoniske Empire-stilen.

Etter at de skandinvaske landene endelig ble venner 1905 mistet Halden en del av sin militære betydning, men som grenseby er den fortsatt en viktig handelsby. I dag bærer nok handelsstanden i grensebyen litt preg av at den ligger så nært svenskegrensa, og det er vanskelig å konkurrere mot svenske priser på den andre siden av grensen. Byen er derfor litt mer søvnig enn størrelsen skulle tilsi, men det gjør den også til en fredelig og behagelig by å bo i.